Det a bu pa en barneheim har bade sine fordelar og bakdelar. Mest fordelar. Det a bu i Bolivia har vel fleire bakdelar..
Eg va veldig overraska over standarden pa barneheimen og huset som eg skulle bu i. Her inne har eg mitt eget kjokken, bad, stove, hems og soverom med to senga.. og endel sambuera, som eg prova a bli kvitt til stadighet. Her en dag drepte eg en temmelig stor edderkopp som hadde komt seg inn pa badet mitt. Det var som a klemme verdens stoerste kvise... Ellers har eg etterkvart vent meg til a vaske kle for hand(i kaldt vatn) og koke vatn for a drikke, eller vaske opp og kaste dopapir i bossdunken ved sia av og deretter brenne alt bosset. Det e mykje som blir gjort annleis. Og allereie savnar eg a dusje lenge i masse varmt vatn. (her blir vatnet varma opp av straum pa vei til dusjhaudet, som vil seie at viss du brukar meir enn absolutt nodvendig, vil vatnet bli kaldt...) Eg bur rett ved porten(i den gamle vaktmesterboligen) so her staar hundane om natta og kjefta paa alt som bevegar seg utafor porten. Var skremmande dei forste nettene, men no merkar eg det nesten ikkje.
Denne "pyntegjenstanden" av maisblad var det forste som motte meg da eg kom inn i huset. Fiffig..
Her e utsikt inn til byen. Som dokke ser har vi basseng. Som dokke ogsaa ser so e det ikkje heilt reint. Eg hakje brukt det enda... Det e et stykke inn til byen og eg bur ikkje i det tryggaste omradet. men det e trygt her inne, og det er berre 40min a ga til jobben. Laereren min, Gladis, bur her og, so ho gir meg som regel skyss til skulen. Det teke heller ikkje lang tid a komme seg til byen. Viss en tar taxi eller trufitaxi(en bil som gar i bestemte ruter, naar den er full) det absolutt billigaste er a ta bussen, men det er ei melkerute uten like. Utafor porten e det kjukt i laushundar som blir temmelig aggressive nar det blir morkt. Rykta skal og ha det til at dei bite.
Her sitte eg oppe ved bassenget og lese spansk. Ungane har fatt laane kameraet mitt. Det kjem ikkje mykje godt utav det, men dei syns det e kjekt med bilder.
Her e Ariel. Den ivrigaste fotografen. Her teke han bilde av seg sjol..
Eg bur pa landet her ute, blant kaniner og gjess og hons og kalkunar, maisplantar og andre plantar og kattar og hundar og blomster og barn. Riktig sa trivelig.
Her heng klesvasken til tork. Huset bak er huset til Torill. Ho skal starte eit prosjekt i nabolaget som lignar pa det eg jobbar i.
Her er Bjoerg Marit. Ho jobbar som frivillig paa barneheime. Her provar ho aa kambe ut lusa sine. I dette landet har dyra lopper og ungane lus (og gjerne skabb)
Her er Elena. Ei av dei minste jentene paa heimen. Dei er fra fire til sytten, og er tilsaman 26 trur eg. 13 av dei bur med meg, og 13 av dei bur paa andre sida som det heiter. Den andre, nye delen ligg rett rundt svingen. Eg trur ungane har det veldig bra her. Sjolv om en del av dei slit med det faktum at dei er forlatt av sine egne.
